Det er rart hvor fort tiden flyr. Det er nå over et halvt år siden jeg bestemte meg ordentlig for at jeg ville ta et utvekslingsår. Hele ungdomskolen og slutten av barneskolen ville jeg virkelig reise på en språkreise for å gjøre noe på egenhånd som var annerledes enn hva alle andre skulle gjøre. Ingen tanker om å reise bort for et helt år da. Det var ikke før i 10.klasse det å gå på skole utenlands var ideelt. Ideen om å da reise 2 året virket så langt unna og det mente jeg selv kom til å bli for lenge å vente. Fant nemlig ut om et opplegg som gikk ut på å ta alle de 3 vgs årene på skole i Frankrike sammen med noen andre norske og etter et halvt år bli satt inn i franske klasser. Behøvde ikke engang kjenne til språket og det var jo godt for meg for jeg 2 ord på fransk, men det ble aldri til at jeg søkte på det for karakterene mine var på det dårligste og jeg tenkte at jeg ikke kom til å komme med. Hadde ikke hatt noe å tape på om jeg søkte og tror jeg ville vært verden takknemelig om jeg fikk muligheten og klart å gjennomføre alle årene. Likevel er jeg nå veldig glad for at jeg ikke valgte det. Jeg var for ung og tre år er lenge hjemmenifra med kun en tur hjem i året.
Dette siste året har fått meg til å innse så mange gode ting og jeg elsker egentlig å gå på videregående og føler at jeg har lært så utrolig mye. Blitt kjent og møtt nye mennesker som har forskjellige syn og meninger, spennende opplevelser og hvor mye nærmere jeg har kommet de rundt meg.
Tilbake til hvorfor Usa? Etter jeg byttet skole og kom til en ny klasse var det spesielt en jente som hadde bestemt seg for å reise på utveksling til Usa 2 året + at engelsk læreren jeg fikk selv hadde tatt 2. året i Usa. Tankene om dette smittet da enda fortere over på meg og det tok ikke lang tid før jeg var overbevist på at dette var noe jeg virkelig ønsket. Etter veldig kort tid og endel research på organisasjoner viste jeg at det eneste som måtte gjøres var å få mine foreldre positive på ideen om at jeg skulle bli borte 10 mnd. Dette var ikke en enkel sak med det første og det endte med at mamma sa ja til å bli med meg på et intervju i hvert fall. Brukte enhver anledning vi var sammen til å snakke om utveksling, brukte hele høstferien på Mallorca til å overtale og snakke om USA,Usa, og har vell ikke snakket om annet siden heller.. heh
Ettersom vi dro på intervjuet og mamma fikk vite mer om utveksling og snakket med noen av venninnene sine som tidligere hadde hatt døttrene sine på utveksling ble hun mer og mer positiv og fikk igjen pappa til å bli det. Jeg fikk plass og mamma og pappa var fortsatt litt skeptiske, men de merket at dette var noe Julie virkelig ville og skrev under papirene. Alltså hvis ikke jeg hadde byttet skole og styrt med alt det i begynnelsen av 1. året er det ikke sikkert at dette var muligheten jeg hadde valgt å ta. Så nå i ettertid er jeg overlykkelig for at jeg tørte å stå opp for meg selv og si ifra om at på denne skolen vil ikke jeg tilbringe de neste 3 årene og byttet. Ordnet alt selv og når jeg klarte bare den "lille" saken som på det tidspunktet var meget kritisk føler jeg at jeg skal klare å stå opp for meg selv i Usa og vokse enda mer på det.
Jeg elsker å reise og oppleve nye ting, selv om jeg kanskje fremstår på tivolier, svømmesteder og oppe i høyder som den mest pinglete på planeten. Har både høyde-, fart- og vannskrekk og det er ikke alltid like lett. Men iforhold til det å tørre å være selvstendig eller ønske om å oppleve utlandet er jeg tøff. For bare det at å dra på utveksling er tøft gjort og det er noe jeg virkelig føler at jeg har lyst til. Gå på skole og bli kjent med mennesker og en annen kultur på andre siden av jorden. Det er ikke snakk om at jeg har sånn super lyst til å reise på safari i jungelen eller reise hele verden rundt på 1 år. Jeg vil ha noe målrettet med skole i bildet og jeg har allerede tanker om hva jeg vil gjøre etter videregående. Det kommer jeg sikkert tilbake til.
Jeg gleder meg og gruer meg- og det skal jeg skrive et eget innlegg om en gang- for det er så mye å si om det.
Det var da situasjonen jeg kom til som faktisk fikk meg til å åpne øynene for å ta andre året i Usa.
Og fra den dagen jeg byttet skole har jeg vel drømt og tenkt om Usa så ofte jeg tenkte på noe. Siste jeg tenker på før jeg legger meg og første jeg tenker på når jeg våkner + selvfølgelig i alle timene på skolen, på bussen, på spinningsykkelen og hele tiden ellers, so I am pretty curios for this year. Har så mange tanker rundt det og hva mine forventinger og tanker er, skal prøve å dele litt på bloggen for det er noe jeg kan sammenligne when the real deal beggins.
Hvorfor har du valgt å reise på utveksling?
Love Julie
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar